Hunder er sosiale dyr. Man ser for seg hunder som løper om kapp i gresset og velter rundt i lykkelig lek. Likevel er det å møte andre hunder ute på tur noe ganske så mange hundeeiere gruer seg til. Det er rett og slett et av de vanligste problemene jeg får henvendelse om.

Men hvorfor blir dette et problem? Hunder liker jo å være med andre?

Sannheten er at hunder som føler seg trygg, snakker godt hundespråk og som er på et passe stressnivå kan kose seg sammen med andre hunder. For andre tar rett og slett følelsene overhånd og man ser alt fra intenst logrende hund på to bein til den krypende med stiv kropp, godt synlige tenner og intens lyd. Begge deler kan øke stressnivået til eieren betraktelig, og det å gå på tur med hunden blir etterhvert noe som forbindes med irritasjon og flaue unnskyldninger. Turen blir gjerne lagt til helt andre tider enn det folk flest foretrekker, bare for å komme seg gjennom på skapelig vis.

Til dere som nå kjenner dere igjen: følelser kan endres! Atferden som følger med likeså.

Man opplever gjerne hunden sin som sint og «dominerende». Men bak denne fasaden ligger det kanskje en voldsom frykt, hunden har opplevd at andre hunder kan være farlige, eller har rett og slett ikke fått øvd seg nok på hyggelig prat med andre hunder. Kanskje er det en intens forventning om noe moro som ligger bak, hunden bare gleder seg så voldsomt til alt det gøye de kan finne på sammen med den andre. Kanskje har hormonene løpt litt løpsk? Kanskje har hunden vondt et sted?

Det er hvertfall de færreste som misliker alle sine artsfrender, angrep blir bare det beste forsvar.

For å løse problemet må man finne at hva hunden egentlig føler når den ser en annen hund. Er den redd må vi hjelpe den å bli trygg. Er den usikker på hva den skal gjøre må vi lære den det. Er den altfor glad må vi øve på selvkontroll. Deretter må man endre dette til en forventning om noe positivt, hunden skal bli glad av å se en annen hund.

Felles for dem alle er at det hjelper lite å kjefte/rose/vifte med biff foran nesen på hunden når den allerede har et stressnivå som sprenger skalaen. Det er ikke nå hunden klarer å konsentrere seg om ny læring. Vi må først lære hunden en bedre atferd og endre hvordan synet av den andre hunden setter i gang stressreaksjonen, så må vi øve rundt andre hunder på et nivå hvor hunden klarer å konsentrere seg om oppgaven.

Etterhvert opplever man at det går bedre, hunden klarer å slappe av og med tiden også kose seg rundt andre hunder. Turen blir igjen det den skal være: en kosestund sammen med din beste venn.

Tips til deg med denne utfordringen:

Lær hunden å ta kontakt med deg når den ser en annen hund, gi hunden den avstanden den trenger for å føle seg komfortabel og belønn den for å endre fokus. Ikke press hunden inn i situasjoner den ikke er komfortabel med, den klarer ikke lære noe når stressnivået tar av uansett. Start treningen på avstand, da oppleves den andre hunden mindre intens. Bruk gul sløyfe for å signalisere til andre at dere ønsker å gå i fred. Ta kontakt om du ønsker veiledning, vi hjelper deg hjemme der utfordringen oppstår.